Lest Fortielsen

Tittel: Fortielsen
Forfatter: Jørgen Jæger
Forlag: Juritzen Forlag
Antall sider: 464
Kilde: Anmeldereksemplar

Politietterforsker Cecilie Hopen en i Drammen for å finne sin samboer Bernhard. Skjuler han seg frivillig, eller har han blitt utsatt for noe kriminelt?
Når Drammenspolitiet ikke vil bistå Cecilie, kommer Ole Vik for å hjelpe til.
De vikles inn i et nettverk av grov menneskehandel, vold og prostitusjon, og alt topper seg når cecilie blir fengslet mistenkt for drap.

Fortielsen er den niende boken i Jørgen Jæger sin serie om Ole Vik og Cecilie Hopen. Jeg skjemmes litt når jeg skriver at dette er faktisk den første boken jeg leser om disse to. Jeg innrømmer glatt at jeg i enkelte tilfeller velger bøker ut i fra cover. Dette var tilfellet her. Hovedgrunnen til valget var at handlingen er lagt til byen i mitt hjerte – Drammen og ikke minst et mystisk og forlokkende forsidebilde. I og med at jeg ikke har lest noen av de foregående bøkene om Ole Vik og Cecilie Hopen ville jeg nok heller ikke valgt å lese denne boken dersom coveret ikke tiltalte meg så mye som det faktisk gjorde.

Tematikken i boken er aktuell, menneskehandel, kyniske bakmenn og mangel på ressurser i politiet. Alt dette sammen med Jørgen Jæger sin engasjerende skrivestil og mange krumspring førte til at dette for meg var den perfekte sommerkrimmen. De lokale referansene var så absolutt gjenkjennelig og det er helt tydelig at her har Jæger gjort en solid jobb med research.

20160722_122906

 

Til tross for at jeg fra før hverken kjente til Cecilie Hopen, Ole Vik eller noen av de andre karakterene i boken følte jeg at det var lett å komme inn i handlingen. Det var selvfølgelig noen referanser til fortiden, men jeg følte ikke at dette på noen måte forringet leseopplevelsen min. Derimot trigget det nysgjerrigheten min og jeg ser nå at jeg er nødt til å lese de foregående åtte bøkene i serien.

Lest: Håp i høstfarger

håpihøstfarger

Tittel: Håp i høstfarger
Originaltittel: A fall of marigolds
Forfatter: Susan Meissner
Oversetter: Lene Stokseth
Tigerforlaget 2016
Antall sider: 383
Kilde: Anmeldereksemplar sendt uoppfordret fra forlaget

To kvinner fra hvert sitt århundre forsøker å gjenvinne troen på kjærligheten.

September 1911: Clara Wood er sykepleier på Ellis Island utenfor New Yorks havn. Her har hun søkt tilflukt etter at hennes livs store kjærlighet døde i en dramatisk fabrikkbrann.
Hun pleier syke immigranter og møter mange triste skjebner. En av dem er en ung mann som sørger over kona han mistet på vei til Amerika-drømmen, bare to uker etter at de giftet seg. Clara legger merke til det særpregede, vakre skjerfet han bærer rundt halsen, og får et helt spesielt forhold til denne pasienten.

September 2011: På Manhattans Upper West Side prøver Taryn Michaels å leve et lykkelig liv med datteren sin. Det går ganske bra helt til noen i tekstilbutikken der hun jobber, viser henne et bilde fra dagen hun prøver å glemme: 11. september 2001, da ektemannen mistet livet i World Trade Center. Selv overlevde hun på grunn av et særpreget, vakkert skjerf og en fremmed mann som reddet henne i sikkerhet. Litt etter litt folder historien om skjerfet og kjærligheten seg ut i denne vakre boken om håp.

11. september 2001 er en dag som har brent seg fast i minnet mitt. Jeg var 22 år gammel og hadde så og si akkurat startet mitt yrkesaktive liv – hos en turoperatør. Året før hadde jeg vært i New York for første gang og var rett og slett bergtatt av byen. For en fantastisk by, sjelen, livet, bygningene. Jeg husker jeg stod under World Trade Center og kikket opp og var overveldet. Ett år etter sitter jeg på jobb og har et lite rolig minutt før jeg skal i gang med dagens siste innspurt, jeg går inn på Nettavisen og leser overskriften “Fly krasjet i World Trade Center”. Deretter kjenner vi alle historien, vi samlet oss foran en TV på jobb og så det andre tårnet bli truffet. Og så det første tårnet som raste. Mitt naive og uskyldige syn på verden raste sammen med det tårnet. Det samme gjorde min karriere innen reiselivet også – men det er en annen historie.

Det finnes få skjønnlitterære bøker som omhandler hendelsene denne septemberdagen i New York. Kanskje er det fordi det fortsatt føles for nært for mange? Uansett var dette en bok jeg kjente jeg måtte lese.

I boken veves to historier sammen, Clara sin historie fra 1911 og Taryn sin historie fra 2011. Et skjerf vever historiene sammen. Fellesbetegnelsen er at begge har opplevd å miste en de er glad i på en grusom måte. Taryn sin forlovede kom seg aldri ut før tårnet falt og Clara sin forelskelse hoppet ut fra en brennende skyskraper.

Boken kan være noe forutsigbar, samtidig som jeg synes at Taryn sin historie blir satt i skyggen av historien om Clara. Boken gir meg allikevel en god leseropplevelse. Den har et viktig historisk bakteppe og handler om et tema det er skrevet lite om. Den er lettlest og vanskelig å legge fra seg før siste side er lest. Anbefales absolutt som en god sommerlesing!

Lest: Instituttet for de siste ønsker

9788202499495

Tittel: Instituttet for de siste ønsker
Originaltittel: Das Institut der letzten
Forfatter: Antonia Michaelis
Oversetter: Windt-Val, Benedicta
Cappelen Damm 2016
Antall sider: 416
Kilde: Anmeldereksemplar

Mathilda arbeider for en organisasjon som oppfyller dødssyke menneskers siste ønsker. Blant de vanligste ønskene er å feire jul en siste gang – selv om det er midt på sommeren – og å fly i luftballong. Noen ønsker er vanskeligere å oppfylle enn andre, for eksempel å høre for lengst avdøde Maria Callas synge live. Ingenting er imidlertid umulig, man må bare gjøre noen triks.

Men alt endrer seg når Mathilda møter Birger. Hans siste ønske er å se igjen sin store kjærlighet Doreen og deres felles barn. Det blir Mathildas jobb å spore opp de forsvunne personene, men hun oppdager etter hvert at hun egentlig ikke vil at ønsket skal gå i oppfyllelse …

I boken møter vi Mathilda, Mathilda med den noe spesielle klesstilen, Mathilda som spiser i overkant mange hodepinetabletter, Mathilda som har en arbeidsplass som er litt utenom det vanlige. Mathilda er en av to medarbeidere i Instituttet for de siste ønsker. Her har hun sammen med Ingeborg viet store deler av tiden sin på å oppfylle døende mennesker siste ønsker. Det kan være alt fra å se snø en siste gang (selv om det er midt på sommeren), en siste ridetur på en hest, overvære en konsert med en av død stjerne eller en tur i luftballong.

En dag dukker Birger Raavenstein opp på kontoret og jakten på kjæresten som en gang forsvant kan begynne. Denne jakten går som en rød tråd gjennom historien og knytter det hele sammen.

Til tross for at boken handler om mennesker på randen av døden er ikke dette en dyster bok. Jeg vil faktisk gå så langt som å kalle boken en feelgood roman. Det er nesten umulig å ikke trekke på smilebåndet og bli i godt humør av å lese denne. I begynnelsen av boken bet jeg meg merke i at det ble litt vel mange poetiske beskrivelser av alt fra mennesker til inngangspartier og opplevelser. Om det var jeg som ble vandt til skrivemåten, eller om jeg ble for oppslukt av historien og jakten på Doreen, eller om det rett og slett ble færre poetiske beskrivelser i boken er jeg faktisk usikker på. Men når man kommer over barrierren og tankene om at “hei, her blir det for mye poesi for meg!” blir man oppslukt av boken.

På omslaget til denne boken står det at boken er perfekt for alle som liker Jojo Moyes. En uttalelse jeg fint kan stille meg bak!

Lest: Jenta uten hjerte

Jenta-uten-hjerte

Tittel: Jenta uten hjerte
Forfatter: Marit Reiersgård
Gyldendal 2014
Antall sider: 336

Politietterforsker Verner Jacobsen ligger søvnløs – dagen etter skal han begrave sitt eneste barn, en sønn død av kreft. Telefonen ringer, 14-årige Idunn Olsen er funnet drept i snøen ved den store obelisken ved steinbruddet i Lier. Mens Verner er på åstedet, får han melding om at bårebilen med sønnens kiste er stjålet og på vidvanke. Og snart begynner de første avhørene. Idunn hadde vært på vei fra en ungdomsfest dit politiet var innkalt. Ungdommene er merkelig tause om det som skjedde.

Men blålysene går også i en annen retning denne tidlige vintermorgenen. Et hus like i nærheten av åstedet er nedbrent, og en eldre dame er omkommet.

To mysterier, onde intriger og intense følelser i konflikt, en sak der etterforskerne Verner Jacobsen og Bitte Røed vil trenge all sin dristighet og dype innsikt i menneskesinnets irrganger.

Jeg liker å lese krim, men jeg klarer for eksempel ikke å lese to krimbøker på rad, jeg må ha “pause” og lese noen andre bøker mellom. Nå var det lenge siden forrige gang jeg leste en god krimbok. Jeg brukte litt tid i bokhyllen og valget falt til slutt på Jenta uten hjerte. Hovedgrunnen til det var så enkel som at handlingen er lagt til Lier. Jeg har en forkjærlighet for bøker med handling fra områder jeg kjenner til, jeg er jo selv fra Drammen og har vært mye i Lier.

Jeg har ikke lest noen andre av Marit Reiersgård sine bøker, jeg vet jeg burde startet med den første boken om Verner Jacobsen og Bitte Røed, men slik ville altså ikke bokhyllen min det. Jeg synes ikke det var vanskelig å bli kjent med etterforskerene, og selve kriminalsaken er frittstående så jeg tror ikke jeg har tatt noe skade av å lese denne boken uten å ha lest de foregående bøkene.

Handlingen i boken er spennende, den byr på overraskelser og holder interessen oppe helt til siste side. Men i tillegg til dette setter Reiersgård søkelyset på et vesentlig samfunnsprobem, nemlig mobbing. Mobbing jenter i mellom, mobbing via sosiale medier som blir så usynlig for alle utenom de involverte. Reaksjonsmønstre og utløsende faktorer. Når jeg leste boken tenkte jeg at dette er et tema det finnes alt for lite skjønnlitteratur rundt. Dette er faktisk hendelser som kunne ha skjedd her ute i den virkelige verden, dette er ytterste konsekvens av mobbing. Dette er faktisk noe alle burde lese! Denne boken burde det blitt laget et barnevennlig versjon av, en versjon uten alle de grusomme detaljene men som allikevel får frem alvoret.

Jeg har som nevnt over ikke lest noen andre bøker av Marit Reiersgård, men jeg kan med en gang si at dette ikke blir den siste jeg leser av Reiersgård. Måten hun har blandet et viktig og aktuellt samfunnstema med en kriminalhistorie tilltaler meg, jeg liker hvordan hun fletter sammen trådene, hvordan man får en bit her og et hint der.

Jeg vil ikke røpe for mye av boken og handlingen. Men dette er som jeg tidligere har skrevet en viktig bok med et viktig tema! Jeg gleder meg allerede til å lese flere av Reiersgårds bøker.

Lest: Etter deg

Etterdegsiste

Tittel: Etter deg
Originaltittel: After you
Forfatter: Jojo Moyes
Oversetter: Elisabeth Haukeland
Bastion Forlag 2015
Antall sider: 507

Lou Clark har ikke glemt.

Halvåret med Will Traynor forandret henne for alltid. Nå kan Lou gripe muligheter hun aldri hadde forestilt seg. Men hun slites mellom fortidens hendelser, nåtidens forpliktelser og valgene hun må ta for fremtiden.

ETTER DEG er en gripende historie om kjærlighetens styrke, og hvordan de valgene vi tar kan forandre våre liv for alltid.

Jeg var en av de som ikke leste Et helt halvt år i 2014. Jeg hadde faktisk bestemt meg for å ikke lese boken, fordi jeg flere ganger tidligere har blitt skuffet av bøker som blir så til de grader skrytt opp i skyene i mediene. Men i fjor sommer greide jeg altså ikke å la vær, og ble rett og slett oppslukt.

Jeg visste allerede da at jeg var nødt til å lese oppfølgeren, og slik ble det. Jeg ventet dog nesten et år før jeg kastet meg over den. Gode opplevelser bør spres over tid.

I Etter deg møter vi igjen Lou Clark. To år er gått siden Will valgte å ta sitt eget liv. Lou har flyttet til London og prøver rett og slett bare å overleve selv. Hun prøver så hardt at det nesten slår motsatt vei.

Jeg må innrømme at jeg syntes begynnelsen var treg, men jeg gir alltid en bok 100 sider før jeg legger den fra meg, og denne boken tok seg opp. Jojo Moyes vet nøyaktig hvor hun finner tåreknappen min, tårene rant i denne boken også. Den er nok ikke på samme nivå som Et helt halvt år, men jeg lar meg underholde, jeg lar meg røre og jeg blir oppslukt. Da vil jeg også si at boken var verdt å lese! Det er ikke tvil om at jeg kommer til å lese flere av Jojo Moyes bøker!

Lest: I morgen vi ler

Tittel: I morgen vi ler
Forfatter: Namra Saleem
Tigerforlaget 2016
Antall sider: 298

Kilde: Anmeldereksemplar sendt uoppfordret fra forlaget

Samina er på vei til foreldrene sine med sin fem år gamle datter Selma. Hun har ikke sett dem siden de brøt med henne da de fikk vite at hun var blitt gravid med en ikke-muslimsk nordmann. Foreldrene fortalte andre pakistanere at datteren deres var død.

Vi får et innblikk i en ung kvinnes søken etter forsoning, etter at hun har tatt et oppgjør med en kulturell holdning hun ikke tror på. Hun har vokst og ser tilbake på alt som har vært og skjedd, blant annet i en videodagbok. Samina har bygget opp motet for å kvitte seg med fortiden i håp om at fremtiden skal bli bra.

I morgen vi ler er en svært aktuell samtidsroman om kulturforskjeller og toleranse, fortalt med en ung kvinnes stemme.

 

I boken møter vi Samina. Hun er født og oppvokst i Norge, familien hennes er fra Pakistan og faren flytte til Norge i sine yngre dager. Boken skildrer Samina sin oppvekst i en familie hvor man fra å mer eller mindre lever som nordmenn flest ender opp med en far som blir mer og mer ekstrem i sin tro. Fra å være frie og glade barn blir Samina og søsknene hennes lagt under fler og fler regler. De flytter fra Stavanger til Oslo og hverdagen forandres totalt.

I morgen vi ler er en viktig bok. Den forteller oss litt om hva som foregår på innsiden, hvor vanskelig det er å vokse opp midt i mellom to kulturer. Redselen for å bli avslørt som “for vestlig”. Redselen for å bli utstøtt av familien og for å sette familien sin i dårlig lys.

Språket er noe enkelt, men for min del er det i denne boken en fordel. Historien og budskapet er det som er viktig her, og den setter spor i lang tid etter at boken er lukket.

Lest: Arven

Tittel: Arven
Originaltittel: The Legacy
Forfater: Katherine Webb
Gyldendal 2012
Antall sider: 496

En mørk og kald vinterdag like etter bestemorens død, vender Erica Calcott og hennes søster Beth tilbake til Storton Manor. Det er et stort og imponerende gods hvor de tilbrakte idylliske somre som barn.

Da Erica begynner å rydde i bestemorens eiendeler, blir hun overstrømmet av minner om barndommen og om sin fetter, Henry. Henry forsvant sporløst fra godset mange år tidligere. Og uvissheten om hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, har splittet familien og ført til uvennskap og dype konflikter.

I begynnelsen av mars var jeg og to venninner på #pocketparty hos Gyldendal. Et fantastisk arrangement! Her får man høre kjente forfattere i samtale om bøkene sine og spennende temaer.

En av forfatterene som deltok på vårens #pocketparty var Katherine Webb. Jeg har hørt om forfatteren før, jeg har til og med et par av bøkene hennes i bokhyllen men jeg har ikke lest noen av hennes bøker tidligere. Jeg har hatt inntrykk av at bøkene hennes er tunge historiske romaner og jeg har i grunn ventet på det rette humøret og inspirasjonen for å sette i gang med å lese disse bøkene.

Det skulle ikke mer enn et pocketparty til for å finne den inspirasjonen! For en karisma Katherine Webb har! Den gleden og entusiasmen hun har når hun forteller om bøkene sine, hvordan de ble til og hvor mye arbeid som ligger bak hver bok er helt unik. Når hun var ferdig med å snakke var det eneste jeg tenkte “Jeg MÅ lese disse bøkene”. Gjett om gleden var stor når “Arven” lå i goodiebagen? Ekstra stas var det å få den signert i tillegg.

Pocketparty

I Arven møter vi de to søstrene Erica og Beth. De har arvet familiegodset etter bestemorens død. Arven betinger dog at de begge må bo der hvis ikke ville det bli solgt. Historien veksler mellom nåtid og fortid på en måte som gir historien et veldig bra driv. Det gir oss mer og mer innsikt i hva som fører til at hovedpersonene tar de valgene de gjør. Det viser oss hvordan hendelser langt tilbake i historien påvirker slekters gang, påvirker personlighetstrekk og ikke minst hendelser.

Boken var vanskelig å legge fra seg, og den var akkurat så fengene som jeg håpte på. Jeg kan ikke si noe annet enn at mitt gode inntrykk av Katherine Webb som forfatter er opprettholdt og jeg er allerede godt i gang med “Det du ikke ser“.

Lest: Bare en natt

Tittel: Bare én natt
Originaltittel: En enda natt
Forfatter: Simona Ahrnstedt
Oversetter: Camilla Wimmer
Vigmostad & Bjørke 2016
Antall sider: 541

Natalia De la Grip er en av Sveriges mest talentfulle finanskvinner. Hun tilhører eliten og overklassen, men har alltid gått sine egne veier. Målet hennes er en ledende posisjon i familiens imperium.

David Hammar er arbeiderklassegutten som har blitt en av Sveriges mest velbeslåtte risikokapitalister. Han er like beundret som avskydd. Nå er tiden inne. David skal endelig nå målet og utfordre familien De la Grip. Dette er et kupp han har planlagt hele livet.

Da David og Natalia møtes, er begge uforberedt på tiltrekningen som oppstår. Natalia vet at familien hennes hater ham, men ikke hvorfor. David har sin agenda klar. Mot sin vilje trekkes de mot hverandre og opplever en natt som ingen av dem kan glemme. Men et forhold dem imellom er utenkelig. De er fiender. Det var bare én natt.

Noen mener at coveret på en bok ikke har noe å si, jeg kan til dels være tilbøyelig til å si meg enig, men denne boken bare skrek “Les meg!”. Coveret er så forlokkende, jeg blir så nysgjerrig. Hvem er damen i rød kjole? Hva tenker hun? Hva er historien bak? Det er rett og slett umulig å gå forbi en slik bok.

En av mine første tanker var at dette trolig er en svensk versjon av Fifty Shades bøkene. Og til dels hadde jeg jo rett i det, men denne boken var så mye mer. Jeg vil si at det er en nåtidens Romeo og Julie. Historien er dyp, det ligger så mye mer bak de flotte kjolene, Stureplan, yachter og slottsferier. Det er skjebner, det er årelange konflikter, skjevt kvinnesyn og ikke minst et romantisk forhold som i utgangspunktet ikke skulle sett dagens lys.

Vi får en unik innsikt i finansverdenen i Stockholm, med unntak av alle slottene og herregårdene kunne denne handlingen fort vært lagt til Oslo. Uansett er det snakk om en verden som er så nær i geografi, men allikevel ganske fjern for de aller fleste. Dette er ikke bare en historie om David og Natalia som faller for hverandre selv om de burde la vær, dette er en historie om hvor pill råtten finanseliten kan være.

Dette er en kjærlighetshistorie det virkelig gnistrer av og som kan være svært vanskelig å legge fra seg!

Lest: God natt, June

Tittel: God natt, June
Originaltittel: Goodnight June
Forfatter: Sarah Jio
Oversetter: Mari Johanne Müller
Antall sider: 288
Cappelen Damm 2015

Kilde: Anmeldereksemplar

June Andersen er en travel og vellykket finanskvinne i New York, men i privatlivet fungerer ikke alt like bra. Midt i en stresset hverdag får hun beskjed om at grandtanten Ruby, som hun hadde et nært forhold til som barn, er død. Det blir Junes oppgave å ta seg av boet – og dermed bestemme hva som skal skje med Blåfugl Bøker, den legendariske barnebokhandelen Ruby startet opp på 1940-tallet i Seattle.

Blant papirene grandtanten har etterlatt seg finner June en bunke brev som viser at Ruby brevvekslet med den berømte amerikanske barnebokforfatteren Margaret Wise Brown. Dermed åpner det seg også en helt ny historie, en historie som tvinger June til å foreta sitt livs valg.

Denne boken var jeg så heldig at jeg fikk tilsendt fra Cappelen Damm sommeren 2015. Den ble lest i løpet av sommeren, men det var en hektisk høst og vinter, så omtalen kommer noe sent.

I boken møter vi June Andersen, hun fremstår som en kald og kynisk forretningskvinne fra New York. Grandtanten Ruby går bort og June får som oppgave å ta seg av boet og Ruby sitt livsverk – bokhandelen Blåfugl Bøker. I boken får vi to historier; June som går fra å være en kynisk forretningskvinne med skrantende helse og en alt for stressende hverdag til å finne kjærligheten, senke skuldrene og se en ny vei i livet. Vi får også historien til grandtante Ruby, Ruby sin historie får vi ta del i gjennom en brevveksling mellom Ruby og den kjente barnebokforfatteren Margaret Wise Brown.

Boken er lettlest og fengende, den nøster opp i dramatikk både i June og Ruby sine liv. Dette er en perfekt bok å koble av med. Jeg kan trygt anbefale boken videre, og jeg gleder meg allerede til å lese flere av Sarah Jio sine bøker.

Lest: Eplehagen

Tittel: Eplehagen
Forfatter: Marianne Storberg
Aschehoug 2016
Antall sider: 384
Kilde: Anmeldereksemplar

Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til.

Kronprins Karl Johan har varslet en større premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge. Høegh har ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne konkurransen. Maren har stelt i apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raskt fram sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere. Maren får merke på kroppen hvordan livet brått kan ta nye retninger, og at ikke alt er slik det først ser ut. Men også at nye muligheter oppstår der man minst venter dem.

EPLEHAGEN er en dannelsesroman lagt til et skjebneår i norsk historie med en sterk, ung kvinne i sentrum.

Marianne Storberg er et nytt forfatterbekjentskap for meg. Jeg har ikke lest Brevet fra Betsy som kom ut i 2013, det er rett og slett en bok som har gått helt utenfor min radar. Jeg må innrømme at min første tanke når jeg leste om boken var at dette kunne minne meg litt om en serieroman, bare at den kom ut i enkeltformat. Jeg er forsåvidt ikke negativ til serieromaner, men da må jeg være innstilt på å lese det.

Heldigvis tok jeg feil. Dette var så mye mer enn en serieroman. Her får du norgeshistorien inn under huden. Det er ikke tvil om at forfatteren har satt seg godt inn i historien. Her får jeg alt jeg ønsker meg av en historisk roman; kjærlighet, drama, svik, sorg, skuffelse og en aldri så liten overraskelse.

Boken ble for min del slukt. Jeg tok den med meg på sydentur og allerede på flyet slukte jeg halve boken, resten ble lest ferdig i løpet av de dagene av ferien. Den ble rett og slett for vanskelig å legge fra seg.

Jeg er selv vokst opp i en eple-bygd ikke langt i fra Asker, hvor handlingen i Eplehagen er lagt. Jeg hadde derfor ingen problemer med å se for meg området som ble beskrevet, noe som igjen ga meg en helt spesiell innlevelse.

Er du glad i historiske romaner, og kanskje litt ekstra opptatt av norgeshistorien så er dette en bok jeg absolutt ville anbefalt!