Skyggejakten

Tittel: Skyggejakten
Forfatter: Jørgen Jæger
Juritzen Forlag
Antall sider: 288
Kilde: Kjøpt

Mange er misunnelige på grunn av den formuen som skraphandler Ingolf Holgersen har bygd opp gjennom et langt liv, og mange synes han er kald og overlegen. De vet imidlertid ikke at han har diagnosen schizofrenparanoid, og at han i perioder tror at han blir forfulgt av alt og alle. Når Holgersen ringer sønnen Cato og forteller at en person har skutt etter ham, tror Cato at faren er syk igjen. Familien stiller seg avventende, og skritt for skritt drives Holgersen inn i sykdommen. Når katastrofen inntreffer, går lensmann Ole Vik grundig til verks. Han finner ingen spor etter den mystiske angriperen. Saken skal henlegges, da et meget uvanlig spor dukker opp …

Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik.

Jeg startet i litt feil ende da jeg i sommer leste min første bok om Ole Vik; Fortielsen. I min omtale av Fortielsen skrev jeg at jeg også måtte lese de foregående åtte bøkene i serien.

Jeg synes det var fint å kunne bli kjent med både Ole Vik og Cecilie Hopen fra begynnelsen. I Skyggejakten møter vi Ingolf Holgersen, en eldre mann med diagnosen schizofrenparanoid, han har i flere perioder i løpet av sitt lange liv opplevd å bli forfulgt, når det nå skjer igjen opplever han at familien og omgivelsene tar det for gitt at han har fått et tilbakefall. Men er skyggemannen som forfølger Ingolf Holgersen kun et produkt av hans egen fantasi, eller er det noen som faktisk er ute etter Holgersen? Det er ikke mangel på fiender og mennesker som av ulike årsaker bærer nag til Holgersen, trådene som skal nøstes opp er mange, og det er ikke bestandig alt er slik som man tror.

Ole Vik fremstår en jovial og hyggelig lensmann. En lensmann av den gamle klassen, som er mer opptatt av de menneskelige relasjonene og mindre opptatt av teknikken. Hans nye sjef er mer opptatt av teknikken og ønsker å sette fokus på dette, noe som truer Ole Vik sin posisjon. Det er nok ikke bare i politietaten man har møtt på denne utfordringen i de senere årene. Problemstillingen kan nok mange kjenne seg igjen i, spesielt den eldre garde som har jobbet på en helt annen måte i mange år.

Jæger setter ord på aktuelle problemstillinger, språket er godt og han gjør det enkelt for meg som leser å bli kjent med hovedpersonene. Jeg er veldig glad for at det er flere bøker å lese i serien om Ole Vik!

Flere omtaler av Skyggejakten kan du finne her:

Bokbloggeir
Rita leser

En familie om høsten

 

Tittel: En familie om høsten
Forfatter: Jan Chr. Næss
Gyldendal Norsk Forlag 2017
Antall sider: 176
Kilde: Anmeldereksemplar

Tonje, Henrik og deres tenåringsdatter Pernille reiser på høstferie til Rødehavet, de har planer om å dykke ved korallrevet og drømmer om å få se den sjeldne gule murenen. Men mer enn alt annet rommer feriereisen et håp om at de felles opplevelsene langt hjemmefra kan reparere den lille kjernefamilien som er i ferd med å gå opp i limingen. 
Alle relasjoner bygger på tillit, ikke minst de nære. En familie om høsten er et tettskrevet drama i to akter som handler om hva som skjer når tilliten blir brutt og gråværet setter inn.

Dette er en roman jeg ble veldig nysgjerrig på, omslaget kan ikke omtales som annet enn dystert; mørke skyer, tomt basseng – ikke akkurat en hyggelig setting. Til å være en roman er dette en relativt kort bok, kun 176 sider noe som gjorde meg nysgjerrig da jeg stort sett leser bøker med noen flere sider. I tillegg har jeg aldri hørt om forfatteren. Etter å ha lest Jakob Arvola sine dystre noveller tenkte jeg at dette kunne være en god fortsettelse. Det var det!

Vi møter altså ekteparet Tonje og Henrik som er på høstferie sammen med sin tenåringsdatter Pernille. Formålet med ferien er å bygge relasjoner på nytt, finne felles minner og reparere familien igjen. Et stort svik er i ferd med å rive familien i fillebiter, Tone og Henrik sliter med å kommunisere med hverandre og med Pernille.

Til å være en roman med dette temaet er det overraskende spennende, det er vanskelig å legge fra seg boken og når boken i tillegg er så kort som den er så er den lest på en helg. Jeg ble rett og slett nødt til å lese den ferdig. Helt til siste slutt tar boken mange overraskende vendinger. Ting er ikke slik man tror og de ender ikke slik man tror.

Jeg liker veldig godt skrivestilen til Jan Chr. Næss. Spesielt bet jeg meg merke i det at alle karakterene i boken ble omtalt som “hun” , “han” , “mannen” , “gutten” osv frem til de faktisk ble tiltalt med navn av en av de andre karakterene eller presenterte seg. En fiffig vri som jeg likte veldig godt!

Dette var et nytt og positivt forfatterbekjentskap for min del!

Jeg vet hva du driver med

Tittel: Jeg vet hva du driver med
Forfatter: Jakob Arvola
Vigmostad & Bjørke 2017
Antall sider: 194
Kilde: Anmeldereksemplar

En ung jente forsøker å finne ut hva som skjedde da søsteren ble borte.
En annen rammes av oljekrisen og søker trøst i en papegøye som sier de rette tingene på feil sted.
Under fasaden til en mannlig barnehageansatt bor et frådende raseri.
En desillusjonert nostalgiker søker ly i sør, blant gamle menn.
En organist har storslagne drømmer.

Jeg vet hva du driver med er en novellesamling lagt til Norge etter krigen, særlig til det kalde og harde kjølvannet av to katastrofer: 22. juli 2011 og flyktningkatastrofen i Middelhavet i 2015.

Jeg har ikke lest mange novellesamlinger opp igjennom årene. For meg har noveller vært noe man ble påtvunget å lese på skolen, vi hadde nok mest trykk på noveller når jeg hadde en periode hvor jeg var ekstremt skolelei. Jeg tror jeg rett og slett bestemte meg for at jeg overhodet ikke var interessert i noveller, at denne formen for litteratur ikke er noe for meg. Nå er det tross alt snart 19 år siden jeg gikk ut av videregående skole, det er kanskje på høy tid å legge fordommene mine bak meg?

Jeg vil ikke gå inn på hver enkelt novelle, rett og slett fordi jeg ikke vil ødelegge opplevelsen til deg som enda ikke har lest denne novellesamlingen. Det er en dyster novellesamling. Vi møter enkeltpersoner i Norge i etterkrigstiden. Vi møter skjebner, holdninger og fordommer. Vi møter frustrasjon, ensomhet og utnyttelse. Vi møter skyggesiden av velferdssamfunnet vårt. Jakob Arvola klarer å røre noe i meg, han spiller på hele følelsesregisteret mitt, avsky, glede, sorg, humor, frustrasjon. Det skjer noe i tankene mine.

Til tross for dyster handling er språket til Arvola lett, ledig og freidig. Jeg noterer meg at Arvola er Finnmarking, noe som også skinner igjennom i språket. Tekstene blir enklere å lese, rett og slett mer folkelige.

Det fine med å lese noveller er at historien avsluttes der og da, det er så enkelt å bare lese en novelle – og så en til – og en til.

Å lese et par noveller mens man venter på at den unge håpefulle er ferdig på trening, en kjapp novelle før Kjendis-Farmen begynner og en novelle før man legger seg. Jeg tror jeg må lese flere novellesamlinger!

Lest: Når isen brister

Tittel: Når isen brister
Originaltittel: Älskaren från huvudkontoret
Forfatter: Camilla Grebe
Oversetter: Elisabeth Bjørnsom
Gyldendal Norsk Forlag 2017
Antall sider: 480
Kilde: Leseeksemplar

Emma har en elsker. En elsker som er alt hun har drømt og mere til. Det er bare ett problem, han er direktør i kleskjeden som hun arbeider for. En upraktisk detalj, men samtidig veldig pirrende.

Etter forlovelsesmiddagen deres forsvinner Jesper sporløst. Og ikke lenge etter blir en ung kvinne funnet bestialsk myrdet i hans flotte hus i en fasjonabel forstad til Stockholm.

Peter Lindgren er en resignert, men rutinert politietterforsker. Han får hjelp av atferdsforskeren Hanne Lagerlind i etterforskningen av det bestialske drapet på den unge kvinnen. Drapet har tydelige likheter med en ti år gammel sak, som fortsatt er uløst.

Hvem er den drepte kvinnen? Har drapet noe med den ti år gamle saken å gjøre? Og hvor er den forsvunne elskeren?

I boken møter vi tre fortellerstemmer;

Emma, ansatt i en klesbutikk som er en del av en stor kjede. Hun fremstår som en litt enklere sjel som ikke har hatt den beste oppveksten. Emma inngår et forhold til Jesper som er direktør i kleskjeden hun jobber for. Forholdet må holdes hemmelig slik at mediene ikke får snusen i at han står i med sine ansatte.

Peter er politietterforsker, han har jobbet i bransjen i mange år og ofret mye for å bli en god etterforsker. Han har sett det meste og lar seg ikke affisere av mye. Han er god i jobben sin, men ikke så veldig god på menneskelige relasjoner.

Hanne er en tidligere atferdsforsker, nå er hun fanget i et ulykkelig ekteskap og lider av tidlig demens. Mannen hennes fremstår mer som en kontrollerende farsfigur enn som en ektemann.

Disse tre historiene veves inn i hverandre, sakte men sikkert oppklares drapet. Jeg vil ikke røpe mye av handlingen, men historien overrasker meg stadig vekk. Jeg tror jeg har løsningen, jeg tror jeg vet hva som har skjedd også har jeg egentlig ikke skjønt noen ting.

Dette er en kriminalroman etter min smak. Den har romantikk på flere plan, den har et stort psykologisk aspekt og ikke minst er det en page-turner. Tempoet er høyt og det er vanskelig å legge boken fra seg, “bare ett kapittel til”. Det er en helt klart fordel med korte kapitler som vever historien sammen, spenningen holdes oppe og det blir som sagt vanskelig å legge boken i fra seg. Nå er ikke jeg noen språkekspert, jeg går stort sett ikke i dybden av språksammensetningen i bøkene jeg leser. Jeg er mer opptatt av den totale leseopplevelsen, men jeg må si at jeg reagerte litt på språket i denne boken. Jeg tror ikke det er forfatteren som har sviktet her, men jeg har på følelsen av at det kanskje har gått litt fort i svingene ved oversettelsen? Totalopplevelsen var allikevel veldig god.

Når isen brister er Camilla Grebe sin debutroman som enkeltstående forfatter, hun har tidligere utgitt tre bøker sammen med sin søster, disse har jeg ikke lest. Jeg likte skrivestilen til Camilla Grebe veldig godt, og jeg håper at dette ikke blir siste boken om politietterforsker Peter Lindgren. Jeg er bare nødt til å vite hvordan det utvikler seg videre mellom han og Hanne Lagerlind!

Lest: Den klossete gutten

Tittel: Den klossete gutten
Originaltittel: A Boy Made of Blocks
Forfatter: Keith Stuart
Oversetter: Harald Haug
Cappelen Damm 2016
Kilde: Leseeksemplar

Noen ganger må alt falle fra hverandre før man kan bygge noe vidunderlig. Oppdag en unik, morsom og rørende bok som vil få deg til å le, gråte og smile HILS PÅ ALEX, EN PAPPA PÅ NOEN-OG-TREDVE ÅR Han elsker kona si, Jody, men han har glemt hvordan han skal vise det. Han elsker sønnen, men forstår ham ikke. Noe er nødt til å forandre seg. Og det må starte hos ham. HILS PÅ ÅTTE ÅR GAMLE SAM Vakker, full av overraskelser, autist. For ham er verden er puslespill han ikke klarer å legge på egen hånd. Men da Sam begynner å spille Minecraft, åpner det seg en verden hvor Alex og Sam begyner å utforske seg selv – og hverandre – på nytt. Klarer denne ødelagte, lille familien å reparere seg selv, bit for bit? Den klossete gutten er inspirert av forfatterens egne opplevelser med sin sønn. Den er en virkelighetsnær fortelling om kjærlighet, familiebånd og autisme.

I den klossete gutten møter vi en familie i oppløsning. Jody og Alex er foreldre til åtte år gammel Sam. Sam ser ikke verden på samme måte som alle andre, Sam er autist. Jody og Alex har problemer med å nå igjennom til Sam, det går på forholdet løs og det hele ender med at Alex blir kastet ut av Jody. Alex greier ikke å sette ord på følelsene sine, han greier ikke å få familielivet til å fungere og til alt overmål mister han også jobben sin. Er bunnen nådd?

Alex introduserer Sam for Minecraft og sakte men sikkert finner både Alex og Sam en måte å fungere på, en måte å holde kontakten på, en måte å bygge relasjon på, en møteplass.

Boken var hjertevarm, selv uten å ha erfaring med autistiske barn klarte jeg fint å sette meg inn i situasjonen til Alex. Jeg kjente på fortvilelsen, gleden ved de små lysglimtene og gamle demoner som herjet i hodet.

Dette er en bok alle bør lese, du trenger ikke ha barn med utfordringer for å kunne dra nytte av denne boken. Er du en av de som generelt sett er negativ til dataspill bør du iallefall lese denne boken. Spilling er ikke nødvendigvis negativt, det kan hjelpe barn og voksne til å bygge broer seg i mellom uavhengig av hvilke utfordringer man står i. Ikke minst sier denne boken noe om familiebånd, hvor skjøre båndene er og hvor tungt det kan være å veve nye bånd, men det lar seg gjøre med litt innsats og en stor dose tålmodighet fra alle parter.

Lest: En shopoholiker til unnsetning

Tittel: En shopoholiker til unnsetning
Originaltittel: Shopaholic to the rescue
Forfatter: Sophie Kinsella
Oversetter: Carina Westberg
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Antall sider: 368

Hollywood har vært full av overraskelser, og Becky legger ut på biltur til Las Vegas for å hjelpe venner og familie. Hun er fast bestemt på at hun skal komme til bunns i farens mystiske forsvinning, og dessuten vil hun hjelpe bestevenninnen Suze og kanskje til og med forsones med Alicia Bitch Stankelbein (eller kanskje ikke).

Becky må satse høyt for å sørge for en lykkelig slutt på USA-eventyret som begynte i En shopoholiker i Hollywood.

De som har fulgt bloggen min en stund vet at chick-lits er en av favorittsjangrene mine. Årsaken til det er at som tobarnsmor med 100% jobb, diverse verv i FAU og et generelt sett aktivt liv med mye på programmet er det utrolig deilig å sette seg ned med en chick-lit og rett og slett bare tømme hjernen for all annen informasjon. Man kan nesten sammenligne det med meditasjon.

Jeg har lest så godt som alle bøkene om Rebecca Bloomwood (Nå Brandon , men for meg blir hun alltid en Bloomwood.. )
Denne boken fortsatte der den forrige slapp. Faren til Rebecca har forsvunnet sammen med Tarkie, Susan sin ektemann. Sammen med blandt annet Luke (Rebecca sin ektemann), Susan , Rebecca sin mor og flere andre legger de ut på en heseblesende redningstokt.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg var nok ikke like begeistret for denne boken som jeg var for En shopoholicer i Hollywood. Denne var kanskje hakket mer stressende, litt for mange å holde styr på. Jeg synes litt av chick-lit følelsen ble borte ved at det plutselig var dette mysteriet de måtte løse.

Alle shopoholiker fans kommer garantert til å lese denne boken, det er nok flere enn meg som er litt småskuffet nå. Men som en trofast shopoholiker fan kommer jeg også til å lese den neste boken av Sophie Kinsella.

Lest Fortielsen

Tittel: Fortielsen
Forfatter: Jørgen Jæger
Forlag: Juritzen Forlag
Antall sider: 464
Kilde: Anmeldereksemplar

Politietterforsker Cecilie Hopen en i Drammen for å finne sin samboer Bernhard. Skjuler han seg frivillig, eller har han blitt utsatt for noe kriminelt?
Når Drammenspolitiet ikke vil bistå Cecilie, kommer Ole Vik for å hjelpe til.
De vikles inn i et nettverk av grov menneskehandel, vold og prostitusjon, og alt topper seg når cecilie blir fengslet mistenkt for drap.

Fortielsen er den niende boken i Jørgen Jæger sin serie om Ole Vik og Cecilie Hopen. Jeg skjemmes litt når jeg skriver at dette er faktisk den første boken jeg leser om disse to. Jeg innrømmer glatt at jeg i enkelte tilfeller velger bøker ut i fra cover. Dette var tilfellet her. Hovedgrunnen til valget var at handlingen er lagt til byen i mitt hjerte – Drammen og ikke minst et mystisk og forlokkende forsidebilde. I og med at jeg ikke har lest noen av de foregående bøkene om Ole Vik og Cecilie Hopen ville jeg nok heller ikke valgt å lese denne boken dersom coveret ikke tiltalte meg så mye som det faktisk gjorde.

Tematikken i boken er aktuell, menneskehandel, kyniske bakmenn og mangel på ressurser i politiet. Alt dette sammen med Jørgen Jæger sin engasjerende skrivestil og mange krumspring førte til at dette for meg var den perfekte sommerkrimmen. De lokale referansene var så absolutt gjenkjennelig og det er helt tydelig at her har Jæger gjort en solid jobb med research.

20160722_122906

 

Til tross for at jeg fra før hverken kjente til Cecilie Hopen, Ole Vik eller noen av de andre karakterene i boken følte jeg at det var lett å komme inn i handlingen. Det var selvfølgelig noen referanser til fortiden, men jeg følte ikke at dette på noen måte forringet leseopplevelsen min. Derimot trigget det nysgjerrigheten min og jeg ser nå at jeg er nødt til å lese de foregående åtte bøkene i serien.

Lest: Håp i høstfarger

håpihøstfarger

Tittel: Håp i høstfarger
Originaltittel: A fall of marigolds
Forfatter: Susan Meissner
Oversetter: Lene Stokseth
Tigerforlaget 2016
Antall sider: 383
Kilde: Anmeldereksemplar sendt uoppfordret fra forlaget

To kvinner fra hvert sitt århundre forsøker å gjenvinne troen på kjærligheten.

September 1911: Clara Wood er sykepleier på Ellis Island utenfor New Yorks havn. Her har hun søkt tilflukt etter at hennes livs store kjærlighet døde i en dramatisk fabrikkbrann.
Hun pleier syke immigranter og møter mange triste skjebner. En av dem er en ung mann som sørger over kona han mistet på vei til Amerika-drømmen, bare to uker etter at de giftet seg. Clara legger merke til det særpregede, vakre skjerfet han bærer rundt halsen, og får et helt spesielt forhold til denne pasienten.

September 2011: På Manhattans Upper West Side prøver Taryn Michaels å leve et lykkelig liv med datteren sin. Det går ganske bra helt til noen i tekstilbutikken der hun jobber, viser henne et bilde fra dagen hun prøver å glemme: 11. september 2001, da ektemannen mistet livet i World Trade Center. Selv overlevde hun på grunn av et særpreget, vakkert skjerf og en fremmed mann som reddet henne i sikkerhet. Litt etter litt folder historien om skjerfet og kjærligheten seg ut i denne vakre boken om håp.

11. september 2001 er en dag som har brent seg fast i minnet mitt. Jeg var 22 år gammel og hadde så og si akkurat startet mitt yrkesaktive liv – hos en turoperatør. Året før hadde jeg vært i New York for første gang og var rett og slett bergtatt av byen. For en fantastisk by, sjelen, livet, bygningene. Jeg husker jeg stod under World Trade Center og kikket opp og var overveldet. Ett år etter sitter jeg på jobb og har et lite rolig minutt før jeg skal i gang med dagens siste innspurt, jeg går inn på Nettavisen og leser overskriften “Fly krasjet i World Trade Center”. Deretter kjenner vi alle historien, vi samlet oss foran en TV på jobb og så det andre tårnet bli truffet. Og så det første tårnet som raste. Mitt naive og uskyldige syn på verden raste sammen med det tårnet. Det samme gjorde min karriere innen reiselivet også – men det er en annen historie.

Det finnes få skjønnlitterære bøker som omhandler hendelsene denne septemberdagen i New York. Kanskje er det fordi det fortsatt føles for nært for mange? Uansett var dette en bok jeg kjente jeg måtte lese.

I boken veves to historier sammen, Clara sin historie fra 1911 og Taryn sin historie fra 2011. Et skjerf vever historiene sammen. Fellesbetegnelsen er at begge har opplevd å miste en de er glad i på en grusom måte. Taryn sin forlovede kom seg aldri ut før tårnet falt og Clara sin forelskelse hoppet ut fra en brennende skyskraper.

Boken kan være noe forutsigbar, samtidig som jeg synes at Taryn sin historie blir satt i skyggen av historien om Clara. Boken gir meg allikevel en god leseropplevelse. Den har et viktig historisk bakteppe og handler om et tema det er skrevet lite om. Den er lettlest og vanskelig å legge fra seg før siste side er lest. Anbefales absolutt som en god sommerlesing!

Lest: Instituttet for de siste ønsker

9788202499495

Tittel: Instituttet for de siste ønsker
Originaltittel: Das Institut der letzten
Forfatter: Antonia Michaelis
Oversetter: Windt-Val, Benedicta
Cappelen Damm 2016
Antall sider: 416
Kilde: Anmeldereksemplar

Mathilda arbeider for en organisasjon som oppfyller dødssyke menneskers siste ønsker. Blant de vanligste ønskene er å feire jul en siste gang – selv om det er midt på sommeren – og å fly i luftballong. Noen ønsker er vanskeligere å oppfylle enn andre, for eksempel å høre for lengst avdøde Maria Callas synge live. Ingenting er imidlertid umulig, man må bare gjøre noen triks.

Men alt endrer seg når Mathilda møter Birger. Hans siste ønske er å se igjen sin store kjærlighet Doreen og deres felles barn. Det blir Mathildas jobb å spore opp de forsvunne personene, men hun oppdager etter hvert at hun egentlig ikke vil at ønsket skal gå i oppfyllelse …

I boken møter vi Mathilda, Mathilda med den noe spesielle klesstilen, Mathilda som spiser i overkant mange hodepinetabletter, Mathilda som har en arbeidsplass som er litt utenom det vanlige. Mathilda er en av to medarbeidere i Instituttet for de siste ønsker. Her har hun sammen med Ingeborg viet store deler av tiden sin på å oppfylle døende mennesker siste ønsker. Det kan være alt fra å se snø en siste gang (selv om det er midt på sommeren), en siste ridetur på en hest, overvære en konsert med en av død stjerne eller en tur i luftballong.

En dag dukker Birger Raavenstein opp på kontoret og jakten på kjæresten som en gang forsvant kan begynne. Denne jakten går som en rød tråd gjennom historien og knytter det hele sammen.

Til tross for at boken handler om mennesker på randen av døden er ikke dette en dyster bok. Jeg vil faktisk gå så langt som å kalle boken en feelgood roman. Det er nesten umulig å ikke trekke på smilebåndet og bli i godt humør av å lese denne. I begynnelsen av boken bet jeg meg merke i at det ble litt vel mange poetiske beskrivelser av alt fra mennesker til inngangspartier og opplevelser. Om det var jeg som ble vandt til skrivemåten, eller om jeg ble for oppslukt av historien og jakten på Doreen, eller om det rett og slett ble færre poetiske beskrivelser i boken er jeg faktisk usikker på. Men når man kommer over barrierren og tankene om at “hei, her blir det for mye poesi for meg!” blir man oppslukt av boken.

På omslaget til denne boken står det at boken er perfekt for alle som liker Jojo Moyes. En uttalelse jeg fint kan stille meg bak!

Lest: Jenta uten hjerte

Jenta-uten-hjerte

Tittel: Jenta uten hjerte
Forfatter: Marit Reiersgård
Gyldendal 2014
Antall sider: 336

Politietterforsker Verner Jacobsen ligger søvnløs – dagen etter skal han begrave sitt eneste barn, en sønn død av kreft. Telefonen ringer, 14-årige Idunn Olsen er funnet drept i snøen ved den store obelisken ved steinbruddet i Lier. Mens Verner er på åstedet, får han melding om at bårebilen med sønnens kiste er stjålet og på vidvanke. Og snart begynner de første avhørene. Idunn hadde vært på vei fra en ungdomsfest dit politiet var innkalt. Ungdommene er merkelig tause om det som skjedde.

Men blålysene går også i en annen retning denne tidlige vintermorgenen. Et hus like i nærheten av åstedet er nedbrent, og en eldre dame er omkommet.

To mysterier, onde intriger og intense følelser i konflikt, en sak der etterforskerne Verner Jacobsen og Bitte Røed vil trenge all sin dristighet og dype innsikt i menneskesinnets irrganger.

Jeg liker å lese krim, men jeg klarer for eksempel ikke å lese to krimbøker på rad, jeg må ha “pause” og lese noen andre bøker mellom. Nå var det lenge siden forrige gang jeg leste en god krimbok. Jeg brukte litt tid i bokhyllen og valget falt til slutt på Jenta uten hjerte. Hovedgrunnen til det var så enkel som at handlingen er lagt til Lier. Jeg har en forkjærlighet for bøker med handling fra områder jeg kjenner til, jeg er jo selv fra Drammen og har vært mye i Lier.

Jeg har ikke lest noen andre av Marit Reiersgård sine bøker, jeg vet jeg burde startet med den første boken om Verner Jacobsen og Bitte Røed, men slik ville altså ikke bokhyllen min det. Jeg synes ikke det var vanskelig å bli kjent med etterforskerene, og selve kriminalsaken er frittstående så jeg tror ikke jeg har tatt noe skade av å lese denne boken uten å ha lest de foregående bøkene.

Handlingen i boken er spennende, den byr på overraskelser og holder interessen oppe helt til siste side. Men i tillegg til dette setter Reiersgård søkelyset på et vesentlig samfunnsprobem, nemlig mobbing. Mobbing jenter i mellom, mobbing via sosiale medier som blir så usynlig for alle utenom de involverte. Reaksjonsmønstre og utløsende faktorer. Når jeg leste boken tenkte jeg at dette er et tema det finnes alt for lite skjønnlitteratur rundt. Dette er faktisk hendelser som kunne ha skjedd her ute i den virkelige verden, dette er ytterste konsekvens av mobbing. Dette er faktisk noe alle burde lese! Denne boken burde det blitt laget et barnevennlig versjon av, en versjon uten alle de grusomme detaljene men som allikevel får frem alvoret.

Jeg har som nevnt over ikke lest noen andre bøker av Marit Reiersgård, men jeg kan med en gang si at dette ikke blir den siste jeg leser av Reiersgård. Måten hun har blandet et viktig og aktuellt samfunnstema med en kriminalhistorie tilltaler meg, jeg liker hvordan hun fletter sammen trådene, hvordan man får en bit her og et hint der.

Jeg vil ikke røpe for mye av boken og handlingen. Men dette er som jeg tidligere har skrevet en viktig bok med et viktig tema! Jeg gleder meg allerede til å lese flere av Reiersgårds bøker.